Samtidig med barnets utvikling av ferdigheter, begynner barnet å merke kravene fra omgivelsene. Dette kalles gjerne sosiale normer - forventninger som gjentar seg regelmessig i bestemte situasjoner i barnets hverdag (Moan al. 2007, s. 31). Barnet skal nå beherske flere og flere ferdigheter. For eksempel bør barnet slutte med bleier når det har nådd en viss alder. Etter hvert aner barnet også hva som er rett og galt. Det får dårlig samvittighet og skyldfølelse når det har gjort noe galt (Moan al. 2007, s. 31).
I og med at foreldrene retter mer og mer oppmerksomhet på oppdragelsen, med forbud og påbud som skal gjøre barnet til et sivilisert og kultivert menneske (Moan al. 2007, s. 31). Er det viktig også viktig at, foreldre og de nærmeste dekker barnets behov for kjærlighet og fellesskap som er svært viktig for en harmonisk vekst og modning. Behovet for kjærlighet og fellesskap innebærer i følge Maslow at, ikke bare barnet, men også mennesker generelt lengter etter intime kjærlighetsforhold. Det trenger å elske sine nærmeste og bli elsket, i tillegg trenger barnet/ mennesket å føle at det inngår i et meningsfylt fellesskap med andre. Hvis en ser på ungdomsårene, kan gruppedannelser dekke behovet for kjærlighet og fellesskap.
Til tross for at det er viktig for barnet å få være selvstendig, er det fullstendig avhengig av foreldrene. I og med at foreldrene er den viktigste kilden til trygghet (Moan al. 2007, s. 31). Faste rammer er nødvendig for at barnet skal føle tilstrekkelig trygghet til å prøve ut hvor langt det kan gå uten å miste kontrollen over seg selv (Moan al. 2007, s. 32). Foreldrene og de som er rundt barnet må passe på at barnet har klare regler og orden i tilværelsen, de må være konsekvente på hva som er lov og ikke lov. Likevel må ikke reglene være så strenge at barnet ikke får lov til å utforske og utfolde seg og vise hva det kan.
![]() |
Freerangestock.com |
Kildeliste: Moan, al. (2007). Livsløp og velferd. Oslo: Cappelens forlag AS.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar