Behov for trygghet

Av J. Finkelstein (GFDL)

Barn har som sakt fysiske behov, men barn har også behov for trygghet, menneskelig kontakt og sikkerhet. Behovet for trygghet er av vesentlig betydning for mennesket. Hvis et barn får god omsorg og godt stell, vil det oppleve trygghet (Moan al. 2007, s. 29). Det forutsetter at foreldrene til barnet oppfatter barnets signaler og reagerer på dem. Da lærer barnet at signalene det sender ut, har en virkning. På den måten får barnet følelsen av å kunne påvirke miljøet rundt seg. Dermed blir verden pålitelig, trygg og forutsigbar, som gjør at barnet utvikler grunnleggende tillitt til omgivelsene (Moan al. 2007, s. 30). Denne grunnleggende tilliten fører til at barnet senere i livet opplever mennesker som trygge, sikre og tillitsvekkende.

Dersom barnet på den andre siden ikke utvikler grunnleggende tillit til omgivelsene. Vil barnet oppleve miljøet rundt seg som utrygt, usikkert og det vil ha vanskeligheter med å skape tillit til omgivelsene rundt seg. Barnet vil da konstant søke etter trygghet, og vil i følge Maslow ikke komme seg til nesten nivå på behovspyramiden. 

I og med at et lite barn er fullstendig hjelpeløst, er det helt avhengig av sine foreldre eller andre voksne, og kan ikke klare seg uten hjelp fra dem. Som sagt bygges barnets grunnleggende tillit til livet opp gjennom disse første menneskelige relasjonene til mor og far. Når barnet blir eldre er det likevel avhengig av den daglige rytmen og rutinen i hjemmet. Regler og orden i tilværelsen gir barnet trygghet. Om dette uteblir, vil livet til barnet bli uforutsigelig og utrygt.

Kildeliste: Moan, al. (2007). Livsløp og velferd. Oslo: Cappelens forlag AS.