Erik H. Erikson og sosial utvikling

Hei igjen! Nå hadde jeg tenkt til å se på problemstillingen fra en annen kjent psykolog sitt synspunkt, denne gang er det psykologen Erik H. Erikson som får oppmerksomheten. Erikson var opptatt av hvordan vi utvikler oss gjennom livet fra fødsel til død. Han beskriver den sosiale utviklingen i åtte faser, hvor jeg bare kommer til å ta for meg de fem første, fordi jeg forholder meg til sosialiseringsprosessen hos barn og ungdom.

 I hver av fasene hevder Erikson at, vi står overfor en grunnleggende problemstilling, som har betydning for vår identitetsutvikling og for vår oppfatning av hvem vi er. Erikson mente videre at vi havner i en valgsituasjon, og alt etter hva vi velger, vil vi komme styrket eller svekket ut av situasjonen. Dette resultatet vil så være bestemmende for utviklingen videre (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 64).

De forskjellige fasene er:


Tillit eller mistillit (0-1,5 år):
I følge Erikson er det i denne fasen utvikling av trygghet og tillit til omgivelsene som er det avgjørende for den sosiale utviklingen til barnet. For at det skal skje, må barnet oppfatte miljøet rundt seg som trygt og til å stole på. Ellers vil det utvikle en grunnleggende mistillit til omgivelsene, som vil kunne følge barnet videre i livet (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 65).


Grunnleggende selvstendighet eller skam og tvil (1,5-3 år):
I denne fasen gjennomgår barnet en sterk fysisk, intellektuell og språklig utvikling. Barnets ønske om selvstendighet kan skape konflikter. Barnet kan få en følelse av skam og nederlag når det ikke greier å innfri foreldrenes forventninger (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 65).


Initiativ eller skyldfølelse (3-6 år):
I den tredje fasen har barnet stort energioverskudd, det er nysgjerrig og initiativrikt. Det har også en sterk trang til opposisjon og frigjøring fra foreldrene og andre som bestemmer over det, barnet kan gjøre ting det vet det ikke har lov til. Noe som kan føre til skyldfølelse (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 65). Derfor er det viktig med tydelig grensesetting, dette gir barnet desto større frihet til å vise initiativ og få en positiv selvforståelse (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 68).


Arbeidsiver eller underlegenhet (6- ca. 12 år):
Barnet er nå kommet i skolealderen, det lærer seg å arbeide med oppgaver sammen med andre. Sammenligning med andre kan gi en følelse av mestring eller underlegenhet. Derfor er det viktig med tilpassede krav til barnet (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 65).


Identitet eller rollekonflikt (ungdomstida):
I den siste fasen som jeg skal ta for meg, skjer det store fysiske og psykiske forandringer med barnet som nå begynner å bli ungdom. En forsøker å bli trygg på hvem en er. Konflikter mellom ulike roller en opplever, f.eks. som flink elev og tøff i vennegjengen, krever refleksjon og er en viktig del av den sosiale utviklingen (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 65).

• Nærhet eller isolasjon (tidlig voksenalder)
• Produktivitet eller stillstand (midtveis i livet)
• Jeg-integritet eller fortvilelse (alderdommen) (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 65)

Etter å ha sittet med dette innlegget i over en time, virker det på meg som om dette innlegget ble litt i det lengste laget. Likevel prøvde jeg å gjøre Erikson sine fem av åtte faser så korte som mulig og jeg følte at, hvis jeg hadde utdypet det enda mer ville det fort blitt tung og kjedelig lesing.

Kildeliste:

Gjøsund og Huseby. (2010). Mennesket i utvikling. Oslo: Cappelen Damm Moan, al. (2007). Livsløp og velferd. Oslo: Cappelens forlag AS.