onsdag 16. februar 2011
The End
Hei igjen! Nå sitter jeg her å føler meg ferdig med oppgaven, tror og håper jeg har dekket kompetansemålet som var: Gjør rede for sosialiseringsprosessen i et psykologisk perspektiv. Håper det kan komme folk der ute til nytte ved en eventuell eksamen. Kildene jeg stort sett har brukt er læreboken i psykologi, Mennesket i utvikling, og læreboken i sosialkunnskap, Livsløp og velferd. Ellers har jeg også tatt i bruk www.ndla.no. Takk for meg:)
Erik H. Erikson og sosial utvikling
Hei igjen! Nå hadde jeg tenkt til å se på problemstillingen fra en annen kjent psykolog sitt synspunkt, denne gang er det psykologen Erik H. Erikson som får oppmerksomheten. Erikson var opptatt av hvordan vi utvikler oss gjennom livet fra fødsel til død. Han beskriver den sosiale utviklingen i åtte faser, hvor jeg bare kommer til å ta for meg de fem første, fordi jeg forholder meg til sosialiseringsprosessen hos barn og ungdom.
I hver av fasene hevder Erikson at, vi står overfor en grunnleggende problemstilling, som har betydning for vår identitetsutvikling og for vår oppfatning av hvem vi er. Erikson mente videre at vi havner i en valgsituasjon, og alt etter hva vi velger, vil vi komme styrket eller svekket ut av situasjonen. Dette resultatet vil så være bestemmende for utviklingen videre (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 64).
De forskjellige fasene er:
Tillit eller mistillit (0-1,5 år):
I følge Erikson er det i denne fasen utvikling av trygghet og tillit til omgivelsene som er det avgjørende for den sosiale utviklingen til barnet. For at det skal skje, må barnet oppfatte miljøet rundt seg som trygt og til å stole på. Ellers vil det utvikle en grunnleggende mistillit til omgivelsene, som vil kunne følge barnet videre i livet (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 65).
Grunnleggende selvstendighet eller skam og tvil (1,5-3 år):
I denne fasen gjennomgår barnet en sterk fysisk, intellektuell og språklig utvikling. Barnets ønske om selvstendighet kan skape konflikter. Barnet kan få en følelse av skam og nederlag når det ikke greier å innfri foreldrenes forventninger (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 65).
Initiativ eller skyldfølelse (3-6 år):
I den tredje fasen har barnet stort energioverskudd, det er nysgjerrig og initiativrikt. Det har også en sterk trang til opposisjon og frigjøring fra foreldrene og andre som bestemmer over det, barnet kan gjøre ting det vet det ikke har lov til. Noe som kan føre til skyldfølelse (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 65). Derfor er det viktig med tydelig grensesetting, dette gir barnet desto større frihet til å vise initiativ og få en positiv selvforståelse (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 68).
Arbeidsiver eller underlegenhet (6- ca. 12 år):
Barnet er nå kommet i skolealderen, det lærer seg å arbeide med oppgaver sammen med andre. Sammenligning med andre kan gi en følelse av mestring eller underlegenhet. Derfor er det viktig med tilpassede krav til barnet (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 65).
Identitet eller rollekonflikt (ungdomstida):
I den siste fasen som jeg skal ta for meg, skjer det store fysiske og psykiske forandringer med barnet som nå begynner å bli ungdom. En forsøker å bli trygg på hvem en er. Konflikter mellom ulike roller en opplever, f.eks. som flink elev og tøff i vennegjengen, krever refleksjon og er en viktig del av den sosiale utviklingen (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 65).
Etter å ha sittet med dette innlegget i over en time, virker det på meg som om dette innlegget ble litt i det lengste laget. Likevel prøvde jeg å gjøre Erikson sine fem av åtte faser så korte som mulig og jeg følte at, hvis jeg hadde utdypet det enda mer ville det fort blitt tung og kjedelig lesing.
Kildeliste:
Gjøsund og Huseby. (2010). Mennesket i utvikling. Oslo: Cappelen Damm Moan, al. (2007). Livsløp og velferd. Oslo: Cappelens forlag AS.
I hver av fasene hevder Erikson at, vi står overfor en grunnleggende problemstilling, som har betydning for vår identitetsutvikling og for vår oppfatning av hvem vi er. Erikson mente videre at vi havner i en valgsituasjon, og alt etter hva vi velger, vil vi komme styrket eller svekket ut av situasjonen. Dette resultatet vil så være bestemmende for utviklingen videre (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 64).
De forskjellige fasene er:
Tillit eller mistillit (0-1,5 år):
I følge Erikson er det i denne fasen utvikling av trygghet og tillit til omgivelsene som er det avgjørende for den sosiale utviklingen til barnet. For at det skal skje, må barnet oppfatte miljøet rundt seg som trygt og til å stole på. Ellers vil det utvikle en grunnleggende mistillit til omgivelsene, som vil kunne følge barnet videre i livet (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 65).
Grunnleggende selvstendighet eller skam og tvil (1,5-3 år):
I denne fasen gjennomgår barnet en sterk fysisk, intellektuell og språklig utvikling. Barnets ønske om selvstendighet kan skape konflikter. Barnet kan få en følelse av skam og nederlag når det ikke greier å innfri foreldrenes forventninger (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 65).
Initiativ eller skyldfølelse (3-6 år):
I den tredje fasen har barnet stort energioverskudd, det er nysgjerrig og initiativrikt. Det har også en sterk trang til opposisjon og frigjøring fra foreldrene og andre som bestemmer over det, barnet kan gjøre ting det vet det ikke har lov til. Noe som kan føre til skyldfølelse (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 65). Derfor er det viktig med tydelig grensesetting, dette gir barnet desto større frihet til å vise initiativ og få en positiv selvforståelse (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 68).
Arbeidsiver eller underlegenhet (6- ca. 12 år):
Barnet er nå kommet i skolealderen, det lærer seg å arbeide med oppgaver sammen med andre. Sammenligning med andre kan gi en følelse av mestring eller underlegenhet. Derfor er det viktig med tilpassede krav til barnet (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 65).
Identitet eller rollekonflikt (ungdomstida):
I den siste fasen som jeg skal ta for meg, skjer det store fysiske og psykiske forandringer med barnet som nå begynner å bli ungdom. En forsøker å bli trygg på hvem en er. Konflikter mellom ulike roller en opplever, f.eks. som flink elev og tøff i vennegjengen, krever refleksjon og er en viktig del av den sosiale utviklingen (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 65).
- Nærhet eller isolasjon (tidlig voksenalder)
- Produktivitet eller stillstand (midtveis i livet)
- Jeg-integritet eller fortvilelse (alderdommen) (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 65)
Etter å ha sittet med dette innlegget i over en time, virker det på meg som om dette innlegget ble litt i det lengste laget. Likevel prøvde jeg å gjøre Erikson sine fem av åtte faser så korte som mulig og jeg følte at, hvis jeg hadde utdypet det enda mer ville det fort blitt tung og kjedelig lesing.
Kildeliste:
Gjøsund og Huseby. (2010). Mennesket i utvikling. Oslo: Cappelen Damm Moan, al. (2007). Livsløp og velferd. Oslo: Cappelens forlag AS.
Sanksjoner
Før jeg går over til å snakke om en annen utviklingspsykolog ønsker jeg å ta opp et tema som er relevant i forhold til sosialiseringsprosess, nemlig sanksjoner. Sanksjoner kan man si er positive eller negative reaksjoner eller tilbakemeldinger på en handling. Sanksjoner i oppdragelsen bygger på en psykologisk teori som kalles behaviorismen, grunnlagt av den amerikanske psykologen John B. Watson. Behaviorismen ser på individet nærmest som en maskin som reagerer på ytre påvirkninger. Når mennesket blir utsatt for bestemt stimuli i miljøet, vil det automatisk svare med bestemte reaksjoner, hevder behavioristene (Moan al. 2007, s. 36).
Under oppdragelsen vil spesielt foreldre ta i bruk sanksjoner for å lede barnet i riktig retning. Hvis barnet foretar seg en positiv handling som for eksempel å rydde rommet, kan foreldrene sanksjonere positivt ved å gi ros eller en annen form for belønning (Moan al. 2007, s. 37). Sannsynligheten for at barnet fortsetter å rydde rommet sitt i framtiden vil da øke. På samme måte antar en at uønskede handlinger vil avta eller opphøre, dersom de blir møtt med negative sanksjoner, for eksempel skjenn (Moan al. 2007, s. 37).
Hva er mest effektivt for å fremme god adferd? Positive eller negative sanksjoner?
Positive sanksjoner er nok det mest effektive for å fremme god adferd, fordi da får barnet konstatert fra omgivelsene at de handlingene det foretar seg er riktige og gode og noe det bør gjenta. På den andre siden, hvis barnet blir møtt med negative sanksjoner vil barnet oppfatte det som at handlingen ikke bør gjentas (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 63). Likevel er det ikke sikkert at barnet blir fortalt hvilken handling som skal erstatte den uønskede handlingen. Hvis barnet hele tiden blir fortalt hva det ikke skal gjøre og blir møtt med kjefting og negativ kritikk, vil barnet utvikle lav selvfølelse (Moan al. 2007, s. 38). I stede for at motiverer barnet til å foreta den ønskede handlingen neste gang.
Kildeliste:
 |
| Arvind Balaraman www.freedigitalfhotos.net |
Under oppdragelsen vil spesielt foreldre ta i bruk sanksjoner for å lede barnet i riktig retning. Hvis barnet foretar seg en positiv handling som for eksempel å rydde rommet, kan foreldrene sanksjonere positivt ved å gi ros eller en annen form for belønning (Moan al. 2007, s. 37). Sannsynligheten for at barnet fortsetter å rydde rommet sitt i framtiden vil da øke. På samme måte antar en at uønskede handlinger vil avta eller opphøre, dersom de blir møtt med negative sanksjoner, for eksempel skjenn (Moan al. 2007, s. 37).
Hva er mest effektivt for å fremme god adferd? Positive eller negative sanksjoner?
Positive sanksjoner er nok det mest effektive for å fremme god adferd, fordi da får barnet konstatert fra omgivelsene at de handlingene det foretar seg er riktige og gode og noe det bør gjenta. På den andre siden, hvis barnet blir møtt med negative sanksjoner vil barnet oppfatte det som at handlingen ikke bør gjentas (Gjøsund og Huseby. 2010, s. 63). Likevel er det ikke sikkert at barnet blir fortalt hvilken handling som skal erstatte den uønskede handlingen. Hvis barnet hele tiden blir fortalt hva det ikke skal gjøre og blir møtt med kjefting og negativ kritikk, vil barnet utvikle lav selvfølelse (Moan al. 2007, s. 38). I stede for at motiverer barnet til å foreta den ønskede handlingen neste gang.
Kildeliste:
- Gjøsund og Huseby. (2010). Mennesket i utvikling. Oslo: Cappelen Damm
- Moan, al. (2007). Livsløp og velferd. Oslo: Cappelens forlag AS.
Positivt eller negativt selvbilde
Tidligere har jeg sett på behovet for kjærlighet og fellesskap, som innebærer Maslow sin behovspyramide og hans personlighetsteori. Jeg skal ikke gi slipp på Maslow helt enda, selv om det gjenstår to trinn på hans behovspyramide (behov for anerkjennelse og positivt selvbilde og behov for selvrealisering). Jeg skal nå gå litt nærmere inn på det fjerde trinnet som innebærer behov for anerkjennelse og positivt selvbilde, og jeg kommer til å legge det siste trinnet til side. Fordi jeg mener at, det ikke er så relevant i forhold til sosialiseringsprosessen i barndommen og tidlig i ungdomsårene.
Det skal fremdeles handle om barnet, som tidlig begynner å merke hvilken posisjon det har i gruppene det er en del av. Til disse bestemte posisjonene gjelder bestemte normer som barnet må følge. Vi kan si at disse normene til de bestemte posisjonene, utgjør til sammen en sosial rolle (Moan al. 2007, s. 32). Å gå inn i bestemte sosiale roller kan by på utfordringer for barnet, det må nå ta hensyn til andre og tilpasse seg ulike grupper, samtidig som det skal utvikle seg til å bli et selvstendig individ (Moan al. 2007, s. 32).
Etter hvert som barnet føler at det mestrer større og større, blir selvtilliten bygd opp. Her har blant annet foreldre, førskolelærere og andre som har med barnet å gjøre, et ansvar med å hjelpe fram denne utviklingen ved å gi plikter og arbeidsoppgaver som passer for barnets modningsnivå (Moan al. 2007, s. 33). Når barnet skal øve opp ferdigheter og tilegne seg kunnskaper, har det også behov for anerkjennelse. For å øke barnets lyst til å utforske verden og til å lære er det viktig at, de voksne viser interesse for barnet og legger vekt på det positive barnet gjør. Derfor er det viktig at voksne rundt barnet gir oppmuntring og roser barnet når det gjør framskritt (Moan al. 2007, s. 33).
Grunnen til at anerkjennelse er så viktig, er fordi at barnet ikke skal se på seg selv som mindreverdig og utilstrekkelig. Det er også viktig at barnet ikke føler det nødvendigvis må være flink til noe for å bli godtatt og elsket av andre mennesker. Om barnet vet at det blir verdsatt for det som det er, vil dette gi barnet et positivt selvbilde. Det er veldig viktig at foreldre og andre voksne konstaterer dette overfor barnet, slik at barnet ikke utvikler et negativt selvbilde. Hvor det vil få en følelse av det ikke strekker til og ikke er god nok. Hvis det for eksempel i vennegjengen til barnet er et voldsomt fokus på utseende eller popularitet og barnet føler selv at det ikke greier å henge med. Vil det begynne å utvikle et negativt selvbilde. Barnets selvbilde dannes altså gjennom samspillet med omgivelsene (Moan al. 2007, s. 33).
Kildeliste: Moan, al. (2007). Livsløp og velferd. Oslo: Cappelens forlag AS.
Grunnen til at anerkjennelse er så viktig, er fordi at barnet ikke skal se på seg selv som mindreverdig og utilstrekkelig. Det er også viktig at barnet ikke føler det nødvendigvis må være flink til noe for å bli godtatt og elsket av andre mennesker. Om barnet vet at det blir verdsatt for det som det er, vil dette gi barnet et positivt selvbilde. Det er veldig viktig at foreldre og andre voksne konstaterer dette overfor barnet, slik at barnet ikke utvikler et negativt selvbilde. Hvor det vil få en følelse av det ikke strekker til og ikke er god nok. Hvis det for eksempel i vennegjengen til barnet er et voldsomt fokus på utseende eller popularitet og barnet føler selv at det ikke greier å henge med. Vil det begynne å utvikle et negativt selvbilde. Barnets selvbilde dannes altså gjennom samspillet med omgivelsene (Moan al. 2007, s. 33).
Kildeliste: Moan, al. (2007). Livsløp og velferd. Oslo: Cappelens forlag AS.
Hva kommer etter behovet for trygghet?
Etter at et barn har dekket behovet for trygghet. Mener Maslow at barnet søker videre etter behov for kjærlighet og fellesskap. Ettersom barnet begynner å vokse og utvikle seg, tar det de første skrittene i frigjøringen fra foreldrene (Moan al. 2007, s. 31). Når barnet begynner å gå og lærer seg å snakke, blir det mer nysgjerrig og tar initiativ til å utforske ulike ting (Moan al. 2007, s. 31).
Samtidig med barnets utvikling av ferdigheter, begynner barnet å merke kravene fra omgivelsene. Dette kalles gjerne sosiale normer - forventninger som gjentar seg regelmessig i bestemte situasjoner i barnets hverdag (Moan al. 2007, s. 31). Barnet skal nå beherske flere og flere ferdigheter. For eksempel bør barnet slutte med bleier når det har nådd en viss alder. Etter hvert aner barnet også hva som er rett og galt. Det får dårlig samvittighet og skyldfølelse når det har gjort noe galt (Moan al. 2007, s. 31).
I og med at foreldrene retter mer og mer oppmerksomhet på oppdragelsen, med forbud og påbud som skal gjøre barnet til et sivilisert og kultivert menneske (Moan al. 2007, s. 31). Er det viktig også viktig at, foreldre og de nærmeste dekker barnets behov for kjærlighet og fellesskap som er svært viktig for en harmonisk vekst og modning. Behovet for kjærlighet og fellesskap innebærer i følge Maslow at, ikke bare barnet, men også mennesker generelt lengter etter intime kjærlighetsforhold. Det trenger å elske sine nærmeste og bli elsket, i tillegg trenger barnet/ mennesket å føle at det inngår i et meningsfylt fellesskap med andre. Hvis en ser på ungdomsårene, kan gruppedannelser dekke behovet for kjærlighet og fellesskap.
Til tross for at det er viktig for barnet å få være selvstendig, er det fullstendig avhengig av foreldrene. I og med at foreldrene er den viktigste kilden til trygghet (Moan al. 2007, s. 31). Faste rammer er nødvendig for at barnet skal føle tilstrekkelig trygghet til å prøve ut hvor langt det kan gå uten å miste kontrollen over seg selv (Moan al. 2007, s. 32). Foreldrene og de som er rundt barnet må passe på at barnet har klare regler og orden i tilværelsen, de må være konsekvente på hva som er lov og ikke lov. Likevel må ikke reglene være så strenge at barnet ikke får lov til å utforske og utfolde seg og vise hva det kan.
Hvis barnet hele tiden blir skjelt ut hver gang det prøver å gjøre noe på egenhånd eller gjør noe galt, vil barnet skamme seg og begynne å tvile på seg selv. Noe som kan være med på å utvikle dårlig selvtillit og selvbilde hos barnet (Moan al. 2007, s. 32). Dårlig selvtillit og dårlig selvbildet kan også føre til at, litt eldre barn og ungdommer ikke tør å ta kontakt med andre mennesker på skolen og på fritiden. På den måten vil barnet ikke få dekket behovet for kjærlighet og fellesskap, som kan føre til at barnet opplever ensomhet, isolasjon og fremmedhet.
Kildeliste: Moan, al. (2007). Livsløp og velferd. Oslo: Cappelens forlag AS.
Samtidig med barnets utvikling av ferdigheter, begynner barnet å merke kravene fra omgivelsene. Dette kalles gjerne sosiale normer - forventninger som gjentar seg regelmessig i bestemte situasjoner i barnets hverdag (Moan al. 2007, s. 31). Barnet skal nå beherske flere og flere ferdigheter. For eksempel bør barnet slutte med bleier når det har nådd en viss alder. Etter hvert aner barnet også hva som er rett og galt. Det får dårlig samvittighet og skyldfølelse når det har gjort noe galt (Moan al. 2007, s. 31).
I og med at foreldrene retter mer og mer oppmerksomhet på oppdragelsen, med forbud og påbud som skal gjøre barnet til et sivilisert og kultivert menneske (Moan al. 2007, s. 31). Er det viktig også viktig at, foreldre og de nærmeste dekker barnets behov for kjærlighet og fellesskap som er svært viktig for en harmonisk vekst og modning. Behovet for kjærlighet og fellesskap innebærer i følge Maslow at, ikke bare barnet, men også mennesker generelt lengter etter intime kjærlighetsforhold. Det trenger å elske sine nærmeste og bli elsket, i tillegg trenger barnet/ mennesket å føle at det inngår i et meningsfylt fellesskap med andre. Hvis en ser på ungdomsårene, kan gruppedannelser dekke behovet for kjærlighet og fellesskap.
Til tross for at det er viktig for barnet å få være selvstendig, er det fullstendig avhengig av foreldrene. I og med at foreldrene er den viktigste kilden til trygghet (Moan al. 2007, s. 31). Faste rammer er nødvendig for at barnet skal føle tilstrekkelig trygghet til å prøve ut hvor langt det kan gå uten å miste kontrollen over seg selv (Moan al. 2007, s. 32). Foreldrene og de som er rundt barnet må passe på at barnet har klare regler og orden i tilværelsen, de må være konsekvente på hva som er lov og ikke lov. Likevel må ikke reglene være så strenge at barnet ikke får lov til å utforske og utfolde seg og vise hva det kan.
 |
| Freerangestock.com |
Kildeliste: Moan, al. (2007). Livsløp og velferd. Oslo: Cappelens forlag AS.
tirsdag 8. februar 2011
Behov for trygghet
 |
| Av J. Finkelstein (GFDL) |
Barn har som sakt fysiske behov, men barn har også behov for trygghet, menneskelig kontakt og sikkerhet. Behovet for trygghet er av vesentlig betydning for mennesket. Hvis et barn får god omsorg og godt stell, vil det oppleve trygghet (Moan al. 2007, s. 29). Det forutsetter at foreldrene til barnet oppfatter barnets signaler og reagerer på dem. Da lærer barnet at signalene det sender ut, har en virkning. På den måten får barnet følelsen av å kunne påvirke miljøet rundt seg. Dermed blir verden pålitelig, trygg og forutsigbar, som gjør at barnet utvikler grunnleggende tillitt til omgivelsene (Moan al. 2007, s. 30). Denne grunnleggende tilliten fører til at barnet senere i livet opplever mennesker som trygge, sikre og tillitsvekkende.
Dersom barnet på den andre siden ikke utvikler grunnleggende tillit til omgivelsene. Vil barnet oppleve miljøet rundt seg som utrygt, usikkert og det vil ha vanskeligheter med å skape tillit til omgivelsene rundt seg. Barnet vil da konstant søke etter trygghet, og vil i følge Maslow ikke komme seg til nesten nivå på behovspyramiden.
I og med at et lite barn er fullstendig hjelpeløst, er det helt avhengig av sine foreldre eller andre voksne, og kan ikke klare seg uten hjelp fra dem. Som sagt bygges barnets grunnleggende tillit til livet opp gjennom disse første menneskelige relasjonene til mor og far. Når barnet blir eldre er det likevel avhengig av den daglige rytmen og rutinen i hjemmet. Regler og orden i tilværelsen gir barnet trygghet. Om dette uteblir, vil livet til barnet bli uforutsigelig og utrygt.
Kildeliste: Moan, al. (2007). Livsløp og velferd. Oslo: Cappelens forlag AS.
lørdag 5. februar 2011
Abraham Maslow
Når jeg nå tar fatt på problemstillingen, er det mulig å trekke inn ulike utviklingsteorier og sjonglere med forskjellige kjente psykologer. Først vil jeg ta for meg Abraham Maslow sin personlighetsteori og starte med de første årene i et menneskets liv, nemlig barndommen.
Barndommen er utrolig viktig for personlighetsutviklingen hos et menneske. Like etter fødselen har et barn sentrale fysiske behov, det må for det første ha oksygen å puste i, det må ha mat og drikke, samt søvn. De fysiske behovene er det første og mest grunnleggende nivået i Maslows behovspyramide( Grønlid al). Dersom et barn ikke får tilfredsstilt sine fysiske behov, vil det ikke greie å komme seg videre til neste nivå i behovspyramiden. Nettopp fordi alt fokus er rettet mot å stimulere de fysiske behovene. Si for eksempel at et barn er veldig sulten og ikke har spist på flere timer, da vil ikke det barnet rette fokuset sitt mot å utvikle grunnleggende tillit til omgivelsene. Hvis barnet på den andre siden får dekket sine fysiske behov, kan det rette fokuset mot kontaktbehov og behov for trygghet. Som er det neste nivået på Maslows behovspyramide.
Kilde:
Barndommen er utrolig viktig for personlighetsutviklingen hos et menneske. Like etter fødselen har et barn sentrale fysiske behov, det må for det første ha oksygen å puste i, det må ha mat og drikke, samt søvn. De fysiske behovene er det første og mest grunnleggende nivået i Maslows behovspyramide( Grønlid al). Dersom et barn ikke får tilfredsstilt sine fysiske behov, vil det ikke greie å komme seg videre til neste nivå i behovspyramiden. Nettopp fordi alt fokus er rettet mot å stimulere de fysiske behovene. Si for eksempel at et barn er veldig sulten og ikke har spist på flere timer, da vil ikke det barnet rette fokuset sitt mot å utvikle grunnleggende tillit til omgivelsene. Hvis barnet på den andre siden får dekket sine fysiske behov, kan det rette fokuset mot kontaktbehov og behov for trygghet. Som er det neste nivået på Maslows behovspyramide.
Kilde:
Grønlid al. Grunnleggende behov. Nasjonal digital læringsarena. Lokalisert 5. Februar 2011 på internet: http://www.ndla.no/nb/node/4017
Abonner på:
Innlegg (Atom)